Norsk PEFC Skogstandard inneholder 27 kravpunkt. Alle er like viktige, men her er noen gode råd knytta til biologisk viktige områder, forvaltning av kantsoner og hensyn til livsløpstrær og kulturminner.

Biologisk viktige områder

Kravpunktene 21-26 omfatter skog som inneholder biologisk viktige områder eller nøkkelbiotoper som har betydning for et stort antall arter. Kravpunktet retter seg spesielt mot arter som - ifølge den norske rødlista - er vurdert som truete eller sårbare.

Nøkkelbiotoper

Nøkkelbiotoper består hovedsakelig av ett eller flere livsmiljøer som er kartlagt med MiS-metoden. Nøkkelbiotoper kan også etableres for å sikre enkeltforekomster av truete arter og naturtyper. Et eksempel på dette er forskjellige varianter av kalkskog med en stor mengde spesialiserte arter. Dette er ofte arter med helt bestemte krav til lystilgang. Skog på slike områder må derfor normalt skjøttes planmessig om de botaniske kvalitetene innen området skal opprettholdes.

Andre biologisk viktige områder kan være brannpåvirket skog og kantsoner med intakt økologisk funksjon.

Hensyn til rovfugl og ugler

Dette kravpunktet skal sikre at hekkeplasser for rovfugler og ugler kan opprettholdes over tid og at en unngår forstyrrelser i hekketida. Før hogst må skogeier sjekke offentlige miljødatabaser, kommunen eller sertifisert tømmerkjøper for å få nødvendig kunnskap. Det er utarbeidet en tabell som viser krav til hensynsområde og -tid for de aktuelle artene.

Tiurleik

Kravpunktet sikrer at det tas hensyn til storfuglens spillplass – altså tiurleiken.

En leik har minst to spillende tiur. Skogeier må før hogst sjekke med offentlige databaser, kommunen eller ressurspersoner for å skaffe seg kunnskap om sine tiurleiker. Før hogst ved tiurleik skal skogbruksleder alltid kontaktes.

Kantsoner

Kravpunktene Vannbeskyttelse og Myr og sumpskog skal sikre både vannkvaliteten i vann og vassdrag og økologiske funksjoner i og ved kantsonene. Dette oppnår vi ved å utvikle vegetasjonsbelter langs vann, elver, og bekker og myrer. Alle bekker med årssikker vannføring skal ha kantsone. For bekker smalere enn to meter gjøres det ved å sette igjen alle mindre trær og busker. Det samme gjelder mot myrer mindre enn to daa.

Kantsoner har en rekke viktige økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til biomangfold, vannkvalitet, klima, landskap og friluftsliv.

Kantsonens økologiske funksjoner går bl.a. på å skape stabile korridorer mellom eldre skog i landskapet. Den skal også opprettholde et funksjonelt miljø med innslag av gamle trær og dø ved, og den skal være leveområde for mange arter - ikke minst arter med klare krav til lys-, skygge- og temperaturforhold.

Kantsonen skal kunne tilføre næring til vann i form av strø og insekter, samt at den skal gi skjulmuligheter for arter som lever i bekker, elver og vannkanter og kunne filtrere næringssig fra hogst.

Avhengig av hva slags naturtyper den deler mellom, er det varierende krav til bredder. Vegetasjonstyper og terrengform bestemmer kantsonens bredde og utgangspunktet er en bredde på 10-15 meter. Det bør generelt settes av bredere kantsoner mot fuktige vegetasjonstyper, mens de kan være smalere mot tørrere skog og/eller bratt terreng.

Kantsoner kan ha stor økologisk betydning, og det er viktig å tenke på langsiktig stabilitet. Ei kantsone skal inneholde stedegne trær og bør være fleraldret og flersjiktet for å sikre stabilitet. Det skal også prioriteres å sette igjen lauvtrær. I mange tilfeller vil det være aktuelt å hogge enkelttrær for å sikre etablering/vekst av yngre trær. Merk at det i enkelte tilfeller også er lov å hogge kantsoner når de er svært ustabile. Før slik hogst er det et krav at tilstanden dokumenteres (med bilde), og at det opprettes en ny og naturlig kantsone med riktig bredde. Det skal ikke plantes i en slik kantsone.

Gamle grove trær og død ved

Begrepet livsløpstrær finner vi i kravpunkt 12. De skal primært velges blant de eldste trærne i bestandet, og hovedtreslaget skal være representert. Det er gunstig at livsløpstrærne settes igjen i grupper. Dette er trær som kort fortalt aldri skal, og som skal sikre levesteder for arter knyttet til gamle, grove trær og død ved.


Ved utvelgelsen skal en se på alder/utviklingstrinn, trær med reirfunksjoner, gamle, grove osper, styva lauvtrær, trær av stor visuell verdi osv. Kravpunktet sier at det skal settes igjen minst ett slikt tre pr. dekar, og de må gjerne settes i grupper i kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark. I tillegg skal stående død ved (lauvtrær, gamle furuer og naturlige høgstubber av alle treslag) spares ved hogst.

Livsløpstrær skal kunne identifiseres også når de er plassert utenfor hogstfeltet, slik at de ikke blir hogd på et senere tidspunkt. Det er også viktig at de er stormsterke slik at de tåler noen fristilte år. Om slike trær dør, skal de ikke tas ut av skogen. Livsløpstrær kan fjernes av hensyn til ferdsel i stier og skiløyper, veier og annen infrastruktur. De kan også fjernes der de vurderes som farlige for barns lek.

Kulturminner og kulturmiljøer

Kravpunkt 27 skal sikre at det tas hensyn til kulturminner og mindre kulturmarker i skoglandskapet. Dette betyr at all virksomhet i skogen skal ta hensyn til forskjellige spor etter gammel menneskelig aktivitet.

Over alt i skog og utmark finnes det stort sett spor etter l menneskelig aktivitet. Slike kulturminner kan være ei kull- eller tjæregrop, hustufter, ruiner, skjerp, røyser, veier, bygdeborger osv. foruten lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon.

Slike minner skal ikke ødelegges ved skogsdrift, f.eks. ved at en skogsmaskin eller et markberedningsaggregat graver seg ned i ei kullgrop eller en hustuft. Mange slike minner kan imidlertid være vanskelige å se fra førersetet i en skogsmaskin, men ansvaret er ikke mindre av den grunn.

En rekke kulturminner er automatisk fredet. Det er kulturminner som stammer fra førreformatorisk tid (1537), og uansett alder eller type minne er det skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Et godt hjelpemiddel er å sørge for riktig markering av kjente kulturminner og kulturmiljøer i skogbruksplanen.

En godt farbar vei for en skogeier for å lære mer om eventuelle kulturminner i egen skog, er ei side som er utarbeidet av Riksantikvaren. Den heter Kulturminnesøk, og gir en oversikt over kulturminner over hele landet.

For å komme inn på denne siden går en inn på en link som heter Kulturminnesøk. Da åpnes et nytt vindu, og i ei menyliste til venstre kan en velge fylke, kommune og gårds- og bruksnummer. Kommer det da opp noen symboler på ens egen eiendom, kan en så trykke på ikonet – for eksempel en som betyr ruin, og se mer om hva dette er, og hva slags vernestatus kulturminnet har.

Ved tvil om kulturminnes plassering/beliggenhet skal kulturminneetaten i Fylkeskommunen alltid kontaktes.

Storm og brann ødelegger store skogverdier. Skogbrand har forsikret norske skoger i over 100 år. Vi kjenner skogbruket og produktene våre er tilpasset nettopp din skog. Les mer.

Hold deg oppdatert

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Viken Skog